Kvaliteten på trykkluft i kjøttindustrien

Sikker overvåking av duggpunkt, restolje og partikler – der hygiene, produktsikkerhet og revisjonsdokumentasjon er avgjørende.

Trykkluft er et viktig driftsmedium i kjøttindustrien. Den kan komme i direkte kontakt med uemballert kjøtt eller påvirke prosesser i nærheten av produktet. Det avgjørende er ikke bare behandlingen i kompressorrommet, men den faktiske kvaliteten ved uttakspunktet.

For å vurdere trykkluftkvaliteten er det først og fremst tre måleparametere som er relevante: trykkduggpunkt, restolje og partikler. Målestedet og overvåkingslogikken varierer avhengig av bruksområdet.

Duggpunkt: måles sentralt etter rensing

Trykkduggpunktet er en viktig parameter for hygienisk vurdering av trykkluft, da fuktighet kan fremme veksten av mikroorganismer. Veksten av mikroorganismer i trykkluft avtar når trykkdugpunktet synker, og stopper helt opp ved temperaturer under -26 °C (BCAS R102-1). Derfor er det ofte et mål å oppnå et trykkdugpunkt i klasse 2 på -40 °C.

Restolje: Overvåk sentralt før det dannes kondens

Også restoljeinnholdet bør overvåkes sentralt etter rensingen. Årsaken: Luften er betydelig varmere etter kompressoren enn i distribusjonsnettet og i produksjonsområdene. I kjøttforedlingen ligger temperaturene ofte på rundt 10 °C, og i kjølerommene er de enda betydelig lavere.
Dette øker faren for at gassformige oljebestanddeler kondenserer i det kjøligere nettverket og samler seg der. Nettopp dette må ikke skje, fordi det kan føre til oljeforurensning. Sentral måling av restoljeinnholdet er derfor en viktig faktor for å sikre hygienisk trykkluft.

Partikler: måles ved uttakspunktet

Partikler må vurderes annerledes enn duggpunkt og restolje. De kan ikke bare stamme fra produksjonen, men også oppstå i selve distribusjonsnettet, for eksempel på grunn av korrosjon, slitasje eller filterproblemer. Derfor er måling av partikler ved uttakspunktet spesielt informativ.
Renheten i kompressorrommet er altså ikke automatisk den samme som renheten hos forbrukeren. For å få en pålitelig vurdering må de faktiske forholdene der trykkluften brukes i prosessen tas i betraktning.

Revisjon og dokumentasjon: risikobasert og for hvert uttakspunkt

Senest ved revisjonen blir trykkluftkvalitet et tema som må kontrolleres. Gjeldende standarder krever en risikobasert vurdering av driftsmedier. For trykkluft som kommer i direkte kontakt med matvarer eller primæremballasje gjelder følgende: Den må ikke utgjøre noen forurensningsrisiko og må overvåkes.
Det er viktig å merke seg at standardene vanligvis ikke angir faste tallverdier, men krever en begrunnet fastsettelse for hvert uttakspunkt. I praksis innebærer dette: 

• et fullstendig register over alle uttakspunkter,
• vurdering av kontakttypen,
• den fastsatte renhetsklassen,
• en testplan med målepunkt, metode og hyppighet,
• samt en definert fremgangsmåte ved avvik.

På denne måten blir trykkluftkvaliteten ikke bare teknisk kontrollert, men også dokumentert på en måte som gjør den egnet for revisjon.

Forurensning: hvor den kan oppstå

Trykkluft kan allerede være forurenset ved inntaket, eller den kan bli forurenset i løpet av komprimering, rensing, lagring og distribusjon. Det er først og fremst partikler, vann, olje og mikroorganismer som er relevante.

Det er spesielt viktig å merke seg at kvaliteten i kompressorrommet ikke automatisk er den samme som ved uttakspunktet. Rørledninger, lagertanker, filtre, slanger og uttakspunkter kan endre luftkvaliteten i nettverket i etterkant. Derfor må trykkluften vurderes der den faktisk virker i prosessen.

Relevante kilder og standarder

Når det gjelder trykkluftkvaliteten i kjøttindustrien, er særlig følgende normer og standarder relevante:

  • ISO 8573-1:2010 – Renhetsklasser for trykkluft
  • ISO 8573-2 til -9 – Prøvingsmetoder for fuktighet, olje, partikler, flytende vann og mikrobiologiske forurensninger
  • VDMA-standardblad 15390-2:2018 – Anvendelsesveiledning for trykkluftrenhet i næringsmiddel- og legemiddelindustrien
  • IFS Food versjon 8 – Krav til driftsmedier og trykkluft ved direkte kontakt med næringsmidler eller primæremballasje
  • BRCGS Food Safety utgave 9 – Overvåking av trykkluft som kommer i direkte kontakt med produktet på bruksstedet
  • SQF Food Safety Code utgave 10 – risikobasert overvåking av ren trykkluft
  • FSSC 22000 versjon 6 / ISO/TS 22002-1 – Krav til driftsmedier og vurdering av trykkluftanvendelser
  • Forordning (EF) nr. 852/2004 – Matvaresikkerhet
  • Kommisjonens meddelelse 2022/C 355/01 – Retningslinjer for HACCP-prinsippene

Konklusjon

Trykkluftkvaliteten i kjøttindustrien er både et spørsmål om hygiene, prosess og dokumentasjon. Tre ting er avgjørende: å overvåke duggpunkt og restolje sentralt etter behandlingen, å kontrollere partikler ved uttakspunktet og å dokumentere kravene for hver enkelt anvendelse nøye. På denne måten blir trykkluft en kontrollert del av den hygieniske prosesskjeden.